inokulere

From Latin inoculare.

inokulere (imperative inokuler, infinitive at inokulere, present tense inokulerer, past tense inokulerede, perfect tense inokuleret)

1. to inoculate

• “inokulere” in Den Danske Ordbog

• inokulera

From Latin inoculare.

inokulere (present tense inokulerer, past tense inokulerte, past participle inokulert, passive infinitive inokulerast, present participle inokulerande, imperative inokuler)

1. (transitive, horticulture) to engraft
   • 1935, O.K. Vassbakke, Skulehagen, Oslo: Samlaget, page 38:

     Ein må føra bok over kven som har pota og okulert det og det treet.

     One should write a log over who has inoculated which tree.

2. (transitive, immunology) to inoculate

• “inokulere” in The Nynorsk Dictionary.
• “inokulera”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016