verstokt

Dutch

Etymology

From Middle Dutch verstoct. Past participle of verstokken.

Pronunciation

  • IPA(key): /vərˈstɔkt/, /vɛrˈstɔkt/
  • (file)
  • Hyphenation: ver‧stokt
  • Rhymes: -ɔkt

Adjective

verstokt (comparative verstokter, superlative verstoktst)

  1. staunch, inveterate, die-hard

Inflection

Inflection of verstokt
uninflected verstokt
inflected verstokte
comparative verstokter
positive comparative superlative
predicative/adverbial verstoktverstokterhet verstoktst
het verstoktste
indefinite m./f. sing. verstokteverstoktereverstoktste
n. sing. verstoktverstokterverstoktste
plural verstokteverstoktereverstoktste
definite verstokteverstoktereverstoktste
partitive verstoktsverstokters

Derived terms

  • verstoktheid

Descendants

  • Afrikaans: verstok
  • Negerhollands: verstokt
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.